Det store utvalget av ildfaste materialer som brukes til foring av smelteovner, forklares av ønsket om å eliminere interaksjonen mellom det smeltede metallet og foringsmaterialet. Slik interaksjon, bortsett fra mekanisk og termisk ødeleggelse, kan manifestere seg i flere typer: metallisering, utvekslingsreaksjoner mellom metall og ildfast materiale, mellom metalloksider og foring, oppløsning av digelmaterialet med metall eller dets oksider.
Metallisering er impregnering av ildfast materiale med metall under påvirkning av metallostatisk trykk og kapillærfenomen. Svært ofte kombineres metalliseringsprosessen med den kjemiske interaksjonen av metall med ildfaste oksider. Metallisering av foringen finnes ofte ved produksjon av kobber- og blybaserte legeringer. Under langvarig drift av ovnen trenger metallet inn til en dybde på 1,5-2 m. Sømmene på murverket er nesten helt fylt med metall.
Utvekslingsreaksjoner mellom metallet og foringen er mulig når den kjemiske stabiliteten til det resulterende oksidet er høyere enn styrken til oksidet som er en del av det ildfaste. Muligheten for utvekslingsreaksjoner er tilnærmet estimert av standard formasjonsvarme, endringen i fri energi og elastisiteten til dissosiasjonen. Rent kobber kan smeltes i ovner med hvilken som helst foring. Ildfaste materialer som inneholder silisiumdioksid er uegnet for magnesiumlegeringer.